Er «begeret» fullt? En kropp fra steinalderen til nåtid

Steinalder kroppen vår

Det er kanskje ikke så rart når vi lever et liv vi ikke er lagd for. Vi har den samme kroppen som steinaldermenneskene som levde for ca 12 000 år siden.

Flere og flere føler seg stresset, er utmattet, får angst og depresjoner. Og mange tror at vi må gjøre mer. Trene mer, jobbe mer men det vi egentlig trenger er kanskje en time out. Eller kan noe av svaret være å leve litt mer som et steinaldermenneske?

Kroppene våre er de samme som steinaldermenneskene som levde for over 12 000 år siden. Mange av oss sitter foran en pc og har et stillesittende liv med mye hjerneaktivitet, lite fysisk aktivitet og lite søvn og hvile. Med en kropp som er laget for et liv i savannen får mange plager. Hjernen, organene og forbrenningen fungere helt likt som i steinalderen. Og verden har utviklet seg i en rasende fart med nye vaner og ny teknologi.

Et steinalder liv

I steinalderen måtte en steinalder kropp (les din kropp) ofte bevege seg over store avstander for å jakte, fiske og sanke mat. Det var mange farer underveis og de måtte være på vakt hele tiden.  Det kunne gå flere dager uten at de kunne spise. Men når de først spiste, var det store mengder med mye kalorier. Energien fra maten ble lagret i kroppen, og kunne overleve til neste gang de fant noe spiselig.

Steinalder kroppen

Det var veldig praktisk i steinalderen å ha en steinalder kropp som lagret overskuddsenergien. Så når det gikk flere dager uten mat, ble det brukt av dette energilageret. Vår kropp fungerer akkurat  på samme måte som i steinalderen. Forskjellen er at vi har et overflod av mat til alle døgnets tider. Som gjør at kroppen jobber døgnet rundt for å forbrenne og gjøre seg nytte av maten. Kroppen vil gjerne lagre energi til «dårligere» tider hvor vi ikke finner mat. I tillegg slipper vi å jakte og bevege oss for å få tak i det vi trenger av mat. En steinalder kropp er lagd for å være aktiv i perioder (jakte),og hvile når den kunne. Alt i kroppen vil fungere bedre når vi følger kroppen sine egne signaler og det den er lagd for.

Hjernen

Forskning har vist at aktivitet og trening ikke bare gir oss muskler, men det er den beste måten å styrke hjernens funksjoner på også. Når vi er i aktivitet, skiller hjernen ut flere kjemiske stoffer som vi ikke trenger lenger. Kjenn ekstra godt etter når du har gått deg en tur (helst i naturen), hvordan du føler deg. Aktivitet gjør oss også mer oppmerksomme og konsentrerte. Dette henger sammen med når steinaldermennesket var ute å jaktet eller løp, så var det viktig at hjernen sine funksjoner var skjerpet.

Hvile

Samfunnet har utviklet seg i rekordfart. Men vi har også blitt mer og mer inaktive. Vi har lagd oss et samfunn som skal gjøre ting lettere for oss. Men som også har gjort oss mer inaktive fysisk. Med mange forstyrrelser, signaler, lyder og bilder som hjernen prøver å bearbeide blir det fort for mye mentalt stress. Hjernen vår ønsker mer hvile. Og er opprinnelig litt lat. Som jeger og sanker var det lurt å hente krefter når en kunne. I dagens samfunn kobler mange av med TV eller PC spill, noe som gjør at hjernen ikke får den roen en trenger. Spesielt ikke hvis det blir lite søvn også. I steinalderen ble det automatisk ro når kvelden kom og det ble mørkt. På høsten og vinteren kom mørket tidligere og det ble mer ro og søvn. De fulgte årstidene både med hvile og med jakt og sanking.

Hvordan leve i dagens samfunn med en steinalder kropp

Ja hvordan skal vi leve i dag? Det er selvfølgelig mange muligheter og forskjeller blant oss. Men kjenn etter, hva er best for din kropp? Når føler du deg mest opplagt? Uthvilt? Best helse?  Eller se om noe av det jeg har skrevet under her kjennes bra ut for deg.

 Søvn

Du kan jo begynne med søvn, får du nok søvn? De fleste av oss trenger rundt 8 timer med søvn. En viktig tid da hjernen og kroppen kan restituere seg. Prøv å få dagslys med en gang du står opp. Det kan hjelpe melatonin (kroppens søvnhormon som finnes naturlig i kroppen, og har en effekt på søvn) produksjonen din i gang, så du automatisk blir trøtt til kvelden.

Aktivitet

Som du har lest over er aktivitet bra for hjernen og din kropp. Vær aktiv, tren, få frisk luft, vær i naturen. Gjerne en ½ – (eller mer) hver dag i dagslys. Har du en stillesittende jobb, beveg deg noen minutter hver time. Dans, strekk deg, pust godt inn …og ut…løp litt rundt. Gjør det som føles best for deg. Hjernen vår elsker rutiner, så prøv å få inn faste dager med trening. Og husk at det er like viktig med restitusjon. Blir ikke så mye sprekere hvis musklene ikke klarer å ta imot treningen. Så aktivitet og hvile i balanse.

Hvile

Pass på at det ikke bare er kroppen som får hvile, når du hviler. Slå av tv og nettbrett. Du behøver ikke være tilgjengelig på tlf heller hele tiden. Mange kobler ennå mer av med en guidet meditasjon. Prøv gjerne noen av mine på web siden eller youtube. Eller se utover et landskap, vann, et bål…eller bare lukk øynene og drøm deg bort…

Kilde

Hjelle, O. P. (2018). Sterk hjerne med aktiv kropp. Kagge forlag.

Skogsbading

Hvordan føler du deg etter en tur i naturen? Har du også lagt merke til hvor godt det er å bare gå en tur, sitte å se på et bål, hvor mye lettere de gode tankene kommer og stresset slipper. Er du klar for å ta det et skritt lenger? Har du hørt om skogsbading?  

Begrepet kommer fra Japan som har forsket mye på det. 

Vår helbredende skog

Studie etter studie, mange av dem japanske og koreanske, viser at å oppholde seg ute i naturen er både helsebringende og helbredende. Nå kalles dette området innen forskerkretser for «forest medicine», altså skogsmedisin.  

Kort kan man si at nytten ved forskjellige aktiviteter, som å røre på seg eller slappe av, blir forsterket hvis du flytter dem ut i naturen: 

  • Blodtrykket går ned. 
  • Innholdet av stresshormoner i kroppen synker. 
  • Immunitetsforsvaret blir forsterket. 
  • Du føler deg mer opplagt og blir mer fokusert. 
  • Du sover bedre. 

Bort fra bråket 

For å skape din egen shinrin-yoko-pause og skape en atmosfære du kan slappe av i, må du gjøre et par viktige ting:  

  • Slå av mobilen. Fotografere kan du gjøre en annen gang. 
  • Senk lydnivået hvis dere er flere. Skogsbad skal skje i stillhet eller under dempet samtale. 
  • Mesteparten av tiden bruker man på å gå langsomt – man skal ikke stresse! 

Du kan skogsbade alene eller sammen med en eller flere du føler deg bekvem å være taus sammen med. Du trenger et skogsområde med gode turstier, helst en slyngende vei eller sti på to-tre kilometer. De bør ligge i et ganske åpent skogsområde, der lyset slipper til og der det finnes mange forskjellige plantearter.  

En liten bekk er en ekstra bonus! Og velg et område som er stille – ikke et skogholt hvor du kan høre bråket fra bilveier! 

Slik gjør du: 

Velg maksimalt 5 av Shinrin-Yoku-øvelsene under. Bli værende i hver øvelse i ca. 5 minutter før du går videre til neste. 

NI STUNDER FOR ETTERTANKE 

1. Hva rører seg rundt deg? 

Gå sakte og pust dypt, og fokuser blikket på alt som rører seg og hvordan greiner, blad, planter og dyr beveger seg. Din oppgave er bare å observere. 

Ettertanke: Hva la du merke til? Fikk du en spesiell følelse i kroppen når du så hvordan en sommerfugl flagret forbi eller hvordan en grein bøyde seg i vinden? 

2. Bruk ugleøyne 

Det kan høres barnslig ut for en voksen og sofistikert kvinne, men prøv å være som en ugle som ikke bare ser fremover, men også ut til sidene. Hold armene rett frem og la dem ramme inn det normale synsfeltet, før du deretter strekker dem langsomt ut til sidene så langt du kan se uten å vri på hodet. Fortsett å gå med armene utover i noen minutter mens du iakttar alt innenfor ditt utvidede synsfelt. 

Ettertanke: Hva la du merke til? Påvirket denne måten å se på andre sanser? 

3. Lytt i alle retninger 

Stå taus og lytt til lydene som kommer rett forfra, etter noen sekunder lytter du til det du hører bak deg. Deretter til høyre og så til venstre. 

Ettertanke: Hva la du merke til? Avslører lydene i de forskjellige retningene noe om landskapet? 

4. Se mørket i skogen 

Øynene dras naturlig til de lyse områdene, men gå i noen minutter og rett blikket bare mot skyggene, mot de mørkeste stedene langs stien. 

Ettertanke: Hvordan føltes det å betrakte skogen på denne måten? 

5. Sjekk ut en bille 

Velg ut en liten ting (maks 10 cm) eller et insekt som er såpass stillestående at du kan studere det nærmere i fem minutter. Altså ikke en liten fugl, men kanskje en blomst, en bille eller en morken pinne. Fokuser totalt på «ditt» objekt i fem minutter. 

Ettertanke: Hva skjedde da du betraktet noe på denne måten? Hva la du spesielt merke til ved objektet? Føler du annerledes for pinnen eller billen etter å ha studert den? Vekker det noen tanker hos deg? 

6. Hvordan lukter jorden? 

Konsentrer deg om de forskjellige luktene rundt deg. Lukt på planter, blomster, jord, løv og bark. 

Ettertanke: Hva minner de forskjellige luktene om? Forsøk å beskrive dem. 

7. Følg med på trærnes bevegelser 

Denne øvelsen fungerer bare hvis det blåser! Stå stille i fem minutter og fest blikket på et tre eller en plante som rører seg i vinden. 

Ettertanke: Hva føler du i kroppen? Og hvor? Hvordan forandres følelsene i de minuttene der du står og følger med på bevegelsene? 

8. Test Bambi-ørene dine 

Hold håndflatene bøyd bakom ørene slik at de blir større, omtrent som på et rådyr. Gå sakte og lytt oppmerksomt på alle lydene rundt deg. 

Ettertanke: Oppdaget du noe nytt? Hvordan føles det å lytte så oppmerksomt? 

9. Betrakt dyrene rundt deg 

Velg deg ditt eget sted i naturen hvor du kan betrakte dyrene. Det kan være på veien til jobben, i utkanten av din egen boligtomt, en benk i parken som du ofte går forbi. 

Besøk stedet ofte, kanskje hver dag. Sitt der taus og stille i en halvtime. Det gir dyrene tid til å venne seg til deg («der sitter hun igjen, og hun er jo ikke farlig»). 

Sjansen er stor for at de tør å komme nærmere. Besøk din egen plass under alle årstider og i forskjellig vær, og ved ulike tider på døgnet 

Ettertanke: Beskriv følelsen når dyrene nærmer seg. Hvordan kjennes det? 

Kilder: «A little handbook of Shinrin-Yoku» av Amos Clifford og «Your Brain on Nature. The Science of nature´s influence on your health, happiness and vitality» av Eva M. Selhub og Alan C. Logan 

Copyright Vigdis Settem 2021